Nobelprisen i fysikk 2024 er kunngjort

Etter at Nobelprisen i fysikk gikk til John J. Hopfield og Geoffrey E. Hinton "for grunnleggende funn og oppfinnelser som muliggjør maskinlæring med kunstige nevrale nettverk", spurte mange hvorfor en pris for fysikk har gått til informatikere for det som også er en prestasjon i informatikk. Til og med Hinton, en vinner av Turing-prisen 2018 og en av "gudfedrene til AI", var selv "ekstremt overrasket" over å motta samtalen som fortalte ham at han hadde fått Nobel i fysikk, mens den andre mottakeren Hopfield sa "Det var bare forbløffende."

Faktisk har den kunstige nevrale nettverksforskningen mye å gjøre med fysikk. Mest bemerkelsesverdig replikerte Hopfield funksjonen til den menneskelige hjernen ved å bruke selvrotasjon av enkeltmolekyler som om de var nevroner og koble dem sammen til et nettverk, som er det som det berømte nevrale nettverket Hopfield handler om. I prosessen brukte Hopfield to fysiske ligninger.

Tilsvarende gjorde Hinton Hopfields tilnærming til grunnlaget for et mer sofistikert kunstig nevralt nettverk kalt Boltzmann-maskinen, som kan fange opp og korrigere beregningsfeil. De to trinnene har bidratt til å danne et nett som kan fungere som en menneskelig hjerne og regne. De nevrale nettverkene i dag kan lære av sine egne feil og stadig forbedre seg, og dermed være i stand til å løse kompliserte problemer for menneskeheten. For eksempel den store språkmodellen som er grunnlaget for de forskjellige GPT-teknologiene folk bruker i dag går tilbake til de tidlige dagene da Hopfield og Hinton dannet og

forbedret nettverket deres. I stedet for å svekke fysikkens rolle, styrker det at Nobelprisen i fysikk går til prestasjoner i nevrale nettverk den ved å avsløre for verden hvilken rolle fysikk, eller grunnleggende vitenskap som helhet, spiller for å skjerpe teknologien. Fysikken studerer reglene som følges av partikler og universet og baner vei for moderne teknologi.

Det er derfor det er mye å takke fysikere for milepælene moderne informatikk har krysset.